Ved broddens flamme dypt helt nede
Brenner ersetus feite flokk
Med flammende fakler, horn og hale
Hans hule øyne står I brann
Med hode og hale
Med flammende fakler
Lever I flokk som slanger
De krøller seg om deres ben
Ingen fred
Tunge steg
Vaeskende sår
Og det graves dypere
Ned I flammene
Ned I jorden
Der vrenges tankene
Men det finnes ingen vei
Ned til slangene, ned I jorden
Der brenner flammene
Men det finnes ingen vei
Det graves dypere I blinde
Tørster, på søken etter et mørkt sted
Men gravens søken helt der nede
Fører daimonen ei noe sted
I vrengte pinsler ser han flammen
Det graves dypt, men ei noe sted
Dyp og mørk var hans sorte salme
Men lenken strammet og stanset all vei
Ved broddens flamme dypt der nede
Føres daimonen ei noe sted
Hans øyne, som hule
Ildsted I brann
Umåtelige og mørke
Hans hymne forsvant
I forvrengte pinsler
Graver han dypere
Som en blind vandrer
Ser han ei lyset mer
Og han graver
Og han