Ei Gjente eg såg
Som gjorde meg fjåg
Det var, som eg det skulde drøyma
Eg såg meg så sæl
Eg minnes der vel:
Eg aldrig det kjem til å gløyma
Som nagla eg stod
Og raudna som Blod
Det gjekk for Øyra mit som Lundar;
Eg såg henne der
Eg såg henne der
Eg såg henne best når eg blundar
Om Let og om Lag
Og Andletets Drag
Og all hennar Venleik og Sæla
Og Augo som brann
Eg seia ei kan:
Eg ser det, men kan inkje mæla
Eg fær det vel sjå
Men aldrig kan få!
Hvi syna seg for meg ho turvte?
So ljos og so rein
Som Soli ho skein
Men borte og borte og borte!